Da det var hotell på Nesna først på 1900-tallet.
Hotelleieren fra Hugeløya.


HOTELLBOOM: I årene

rundt 1920 ble flere hotell bygd på Nesna. Et av de første var Tønders hotell.

 

Bygningen står fortsatt, men er nå privatbolig.

 

Den er imidlertid en markant del av bygningsmassen på Nesna med sin størrelse og stil-preg, som delvis fortsatt minner om tida det ble bygd, selv om mye er endret.

Peder Tønder var født i 1877 på Halland på Hugløy på Nesna.  Han gikk amtskolen på Nesna. Ferdig med skolegangen reiste han i 1897 til Levanger og jobb i Nordenfjeldske    Tidendes    trykkeri. Samtidig gikk han i lære hos fotograf.

Ferdig utlært returnerte Peder Tønder til Nesna i 1899 og livnærte seg en periode delvis som omreisende fotograf. Portretter var blant annet etterspurt på markeder, som Bjørnsmartnan, når folk skulle ha seg martnasbilde. Dermed ble det en del reising på våren og sommeren.

Det første hotellet på Nesna 1916.
Foretretningsmannen Peder Tønder.

Handel og ekteskap

Som så mange andre fotografer kunne heller ikke Peder Tønder leve av fotograferingen alene, derfor drev han også handel. Først i ei krambu på hjemgår-den Halland fra 1905/1906. Deretter flyttet han handelen til Vikholmen i 1911. På fritida tok han fortsatt bilder.

Peder Tønder giftet seg med Jenny Simonsen fra Bjarkøy. De fikk barna Elida (f. 1913), 

Arvid (f. 1915), Reinholt (f.r 1920) og Ingeborg (f. 1924). 

Forretningsgård  
          

I 1915 bosatte familien seg på Nesna tettsted. Her begynte» Peder byggingen av en større forretningsgård. Deler av materialene kom fra den gamle,,-prestegården.

Bernt Herseth skeiv i en artikkel om Nesna rundt århundreskiftet:

Veien gikk gjennom preste-gården. Den gamle prestegård var et stort og vakkert bygg. I sin tid fant en ut at huset ikke var moderne. Huset ble solgt til Peder tønder som skulle bygge det om til forretningsbygg».

Bygningen skulle, foruten bolig, blant annet huse hotell, handel og trykkeri. I mars samme år var avisa Nesnaposten grunnlagt med Tønder som initiativtaker, redaktør og flittig skribent. Han hadde også tidligere skrevet og publisert små dikt og tekster. I forbin- *lelse med Nesnapostens opp-: start kjøpte Peder Tønder stedets  første  skrivemaskin,  en Remington med to taster. r   Forretningsbygget brant før det var ferdig. Tønder hadde assurert for 15 000 kroner, en nokså høy sum den gang. Der-,med begynte bygdesladderen,  «lauskjeftene» som de ble kalt i , avisa, om at han hadde tent på selv.

Forsikringsselskapet    nølte med utbetalingen. Peder Tønder måtte ta det hele til domstolen. Der vant han saken. For - forsikringspengene        bygde l' Peder Tønder et stort hotell fcmed 12 rom. Det sto ferdig sommer/høst    1916.    Herfra drev han også forsikring og butikk med småhandel. :     Av de mange rariteter han solgte  i  butikken  var  blant annet preserverte sommerfugler.

FAMILIEN: PederTønder hos sønnen Arvid og andre slektninger på Feøya 1942 eller 1943. Fra venstre: Arvid, Leif, Perline, Peder og Inger (foran)
Mange jern i ilden.

Lokalhistoriker Peder Han-steen skrev følgende: «Handelen gikk dårlig og ungdommen hadde litt moro å gå inn der for å kjøpe en fyr-stikkeske og ellers stå der og  fleipe.

Tønder ble bortheftet i andre gjøremål og han satte oppslag på døra:

«Butikken åbnes kun om der : handles for kr. 5,-

Det ble jo ikke bedre med det. Ellers satte han oppslag om han var fraværende for eksempel (Nu hviler Peder Tønder. Kommer tilbake kl.4

Mange jern i ilden

Peder Tønder hadde mange og omfattende interesser og en rekke verv. Han var sykekasse rer, engasjert i å dra i gang vannverket og prøvde å få etablert et privat telefonkompani.

I tillegg var han regnskapsfører, blant annet for samvirkelaget og Hugløen meieri, revisor for Nesna sparebank og kommunerevisor i Nesna.
Peder Tønder hadde også kunstneriske evner.

Han malte bilder, skrev dikt,vers, nidviser og lokalhistoriske! artikler. Flere av fotografiene trykte ha som postkort medl vers på. Historieinteressert var han også og samlet gamle gjenstander, produserte et omfattende slektsregister og en oversikt over gårdene på Hugløy.

Øyvind Jenssen har i bygdebok for Nesna beskrevet Peder Tønder:

Fysisk sett var han noe handikappet; han dro på en fot. Men åndelig sett var han en av de mest vitale i sin samtid. Han fikk ikke den respekt han fortjente, for en del av hans prosjekter endte i fiasko, og han var nok bedre forsynt med kreativitet, enn med tålmodighet og utholdenhet. Kanskje var ideene for mange og tida ikke moden for dem. men i stor grad var han også offer for den lokale janteloven, du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du har funnet opp kruttet før oss. Peder Tønder er et eksempel på en person som var født i feil tid.

Konkurs

Til å begynne med gikk hotelldriften bra, men økt konkurranse, vanskeligere økonomiske tider og andre uheldige omstendigheter gjorde at Peder Tønder måtte gi opp cafe- og hotelldriften rundt 1930.

Hotellet ble overtatt av banken. Tønder fortsatte å bo i et rom i bygningen. Han begynte som avisselger og hadde en liten kiosk rett ved veien der Nesnakiosken siden holdt til.

Når Hurtigruta la til kai sto Peder Tønder klar med en barnevogn full av aviser og ukeblader som han solgte til de reisende.

Da okkupasjonsmakten rekvirerte hotellet måtte Peder Tønder flytte ut. Han bodde hos slektninger på Hugla og Feøya fram til han døde i 1946.

Hotellet

Sparebanken overtok som sagt hotellet etter konkursen. De leide det bort, blant annet til Eggesvik og Herbjørg Anker-vold. Hotellet gikk da under navnet «Hotell Capri».

Under okkupasjonen tok tyskerne huset til bolig. I 1945 ble det solgt til Fridjov og Ragnfrid Normann som drev hotell/gjestgiveri. I boka Norsk Næringsliv fra 1954 står det annonse for «Grand gjestgiveri».

«Innehaver Fridtjov Normann, bestyrer Ragnfrid Normann, Nesna Tlf. 46. Gjestgiveriet ble overtatt etter fredsslutningen i 1945. Det har en sentral beliggenhet, i nærheten av dampskipskai, telefon- og telegrafstasjon og postkontor. Pensjonatet har for tiden 17 gjesterum. Det er planer om en betraktelig utvidelse og modernisering som da vil omfatte 27 gjesterum. Sentralvarme skal også innlegges».

Hotellet ble etter hvert avviklet og bygningen overtatt av sønnen Bernt Normann. Han har i perioder leid ut rom til studenter og elever og slik sett holdt tradisjonen med utleie i hevd.

 

Vers

Peder Tønder skrev en rekke vers, nidviser og dikt på rim. Det kunne være om spesielle hendelser, gårds- og slektshistorie og samfunnspolitiske betraktninger. Eller som her en lokal reisebeskrivelse fra 1904.
«Til Vikholmen kom jeg med skibet Diana. Det skled ganske stille i solskinn ud Rana. På broen sto riktignok kaptein og los. Og så — når skibet til kaine var kammen,

rev jeg billetten så hurtigt fra lommen. Og folket på kaien de bød meg velkommen og spurte om reisen til lands og til vanns. På Vikholmen ble jeg så en femti minutter thi stedet Vikholmen jo havet omslutter og båtskyss det fikk jeg av noen gutter».

Sagn

Et litt spesielt eksempel på  

Tønders forfatterskap er denne varianten av sagnet om Torg-hatten slik den nulevende generasjon beretter. Trykt i Helgelands Blad 15. juni 1906.

Det var en jætte og hans hustru, som var beskjæftigede med hinanden. Jætten meiede græsset såa hurtig ned med sin Ijaa, at hans kone ikke orkede ligesaa hurtig at brede det ud over marken. Herover ble han rasende forbitret, og for at und-gaa egteherrens truende haand, tog hustruen flugten. Jætten forfulgte hende, og da han ikke kunde naa til at tugte hende, grep han sin bue og skjød en pil efter hende. Men denne stødte mod Torghatten og slog et hul igjennom samme, såa spruden af klippestykker dannede en mængde smaaøer ude i havet

En vakker bygning som står på Nesna.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Marit Tønder | Svar 24.09.2014 18.30

Peder Tønder var min morfar. Min mor er Ingeborg, som vokste opp i dette huset på Nesta. Hun ble født i 1924, og blir snart 90 år.

Marit Tønder | Svar 03.06.2013 02.01

Artig å lese om Peder Tønder (min morfar, og Jenny Elida (min mormor), og minn mor Ingeborg (f. 1924)(som vokste opp i "Hotellet på Nesna.

Anne-Grete Ø.N. | Svar 18.09.2011 15.53

Ja dere er heldige.Litt misunnelig. (Av den gode sorten) :-PP

Kirsten (Normann) Andreassen | Svar 10.04.2011 17.53

Fin historie som jeg ikke kjente til. Jeg ble fodt pa huset i 1945, like etter at mine foreldre kjopte huset. Min yngste soster ble ogsa fodt i huset.

Marlin Bjerknesli | Svar 22.03.2011 00.26

Jeg og min samboer + våre barn, er nå lykkelige eiere av denne flotte bygningen! <3 <3 <3

Kirsten (Normann) Andreassen 10.04.2011 18.01

Er fodt i huset (paa nr. 9), og bodde der i 18 ar. Mange minner derfra. Litt vedmodig at det ble solgt, men siden jeg bor i Canada blir det bare minner aa ha.

Helga 03.04.2011 01.50

kjempe arti att dokker ha fått det her fantastiske huse. Husmorferie....e gleda meg

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

24.09 | 18:30

Peder Tønder var min morfar. Min mor er Ingeborg, som vokste opp i dette huset på Nesta. Hun ble født i 1924, og blir snart 90 år.

...
02.08 | 11:51

It was very interesting for me to read about my great grandfather, Lensman Motzfeldt. My grandmother, Hilda Motzfedlt, use to tell me about living here.

...
10.11 | 12:27

Det var morsomt å se bildene fra den flotte turen til Lofoten! Mimre, Mimre..:)

...
03.06 | 02:01

Artig å lese om Peder Tønder (min morfar, og Jenny Elida (min mormor), og minn mor Ingeborg (f. 1924)(som vokste opp i "Hotellet på Nesna.

...
Du liker denne siden