Kampen om egen skole på Hugla i 1895.

 

Hugla hadde ikke egen skolekrets før 1890. Elevene fra gården Huglen hørte i omgangsskole-tida til samme skolekrets som Horn på Løkta.

 

I en kortere periode fram til 1890 tilhørte barna fra Huglen til Alsøy krets og ble internert i Alsøya. Resten av Hugløy-elevene (majoriteten) søkte etter 1823 fastskolen på Nesna og ble internert her.

Hugløyværingen tok imidlertid utfordringa på strak arm, og kretsen sa seg villig til å holde skolelokale for egen regning.

 

I en overgangsperiode på 4-5 år forgikk undervisninga i ei vanlig bonde-stue - på plassen Haugen  på Nordbostad («Håjæ-skolæ»).

 

 Lærer Thorvik bodde på hybel hos Martha Johansen på plassen «Gården».

Johanna Isaksen fra Myrhaugen (f. 1884) fortalte  at ho gikk på «Håjæ-skolæ».

Hun husket vassbøtta med vassausa i som stod i ene kråa i skolestua. Av denne vassausa drakk alle, og det hendte at jentene dyppet kammen i vassbøtta og kjemmet håret sitt.

 

I 1895 drøftet herredsstyret spørsmålet om å bygge et eget skolehus på Hugløya. Herredsstyret hadde allerede vedtatt, mot to stemmer, å bygge nytt skolehus på Nordbostad, og man hadde gått over til å diskutere finansieringa, da lensmann Motzfeldt, som sjøl bodde på Hugla, reiste seg og fremmet følgende overraskende forslag:

 

«Hugløens beboere opfører paa egen bekostning, vedligeholdelse og forsikring skolehus paa Hugløen, mod at de fritaesfor åa deltage i udgifter til andre skolehus i herredet.» (Vedtatt med 7 mot 6 stemmer)

 

Om dette var et gunstig vedtak for hugløyværingene, kan diskuteres. Men forslaget var trolig diskutert i kretsen og ikke noe soloutspill fra lensmannen Motzfeldt i Svaleng.

 

Man så for seg at den ene krets etter den andre nå ville komme med krav om egen skolebygning, og at det ville koste enormt, og man kalkulerte med at det ville lønne seg å bygge skolen mot å slippe å delta i den framtidige finansiering av skoler andre steder.

Tanken var bra - men svært naiv. Ingen kunne i framtida reservere seg imot å delta i kommunale utgifter.

 

Men Hugløya krets maktet også det mesterstykke å bygge eget skolehus. I 1895 stod den første fastskolen på Hugla ferdig - reist av kretsen sjøl.

Dette betydde at skolekretsen på Hugla fra nå av eide og måtte vedlikeholde skolelokalet, og at de måtte skaffe til veie undervisningsutstyret. Mens skolestyret bestemte hva skolen trengte og førte kontroll.

 

I 1903 krevde kretsen leie av kommunen for bruk av skolen, men herredsstyret avviste kravet. I 1907 søkte Hugla skoletilsyn aller nådigst herredsstyret om penger til anskaffelse av l bord og 3 stoler til skolehuset.

Et meget sparsommelig herredsstyre gjorde følgende vedtak:

«Kr 15, - bevilges av skole-kassen til formålet - mot at kretsen selv

overtager vedlikehold på gjenstanderne.»

Simon Thorvik var den første lærer på Hugla. Han var lærer i 9 år fram til 1899. Da søkte han om vikar, slik at han kunne reise på lofotfisket. Thorvig fikk permisjon, og A. Eliassen var hans vikar den vinteren. Også neste år søkte Thorvig om permisjon - denne gang fordi lensmann Motzfeldt ønsket ham som konstituert lensmann.

 

Lærer Eliassen var fra Vefsn og bodde på Bryllupsvollen mens han underviste på Hugla. En mann, Ole Orsa, hadde en sønn som var sein og ble attvist det året. Ole var lite ordrik, men ble sint og gikk til Bryllupsvollen, letta på døra og sa til læreren: «Dåkker e ikkje anna enn ein a'sarva vefsn-væring!» Så gikk han igjen.

Thorvig kom ikke mer tilbake som lærer på Hugla.

 

Han Jacob Johansen (f. 1898) fra Gården på Hugla han begynte på skole på Hugla i 1906 og gjekk ut i 1913.

Til å begynne med hadde han en Mostaul til lærår; han kom i fra Telemark. Seinere ble det Magne Stokke, som kom frå Bergen.

 

Jakob syntes det var en fin skole som var på Hugla. Ungene satt med pulter med skråstilt plate, 2-4 elever ved kvar pult. Det var gård-brukarane sjølv som hadde fått laga pultan, og kvar av de største gårdan åtte kvar sin pult.

 

Da Jakob begynte på skolen, var det berre steintavler og griffel å skrive med, men mens han gjekk på skolen, fekk han blyant.

På skolen begynte og avslutta dagen med andakt og sang.

Det var god disiplin i klassen, for elevan hadde respekt for lærarn.

 

I friminutta slo de ball og hadde en lek som heitte «å slå munk». Lærer Mostaul var en framifrå idrettsmann, og han viste ofte fram sine kunster.

 

Han var en original, den same Mostaul. Då han slutta i Nesna, gjekk han på sine føtter fra Nesna til Telemark.

I Vefsn kjøpte han ungfe, som han gjekk med til Trondheim og selte der. I Trøndelag kjøpte han nytt fe, som han dreiv sørover og selte.

I den tida Jakob jikk på skolen, bodde lærerne på Solvollen - hos ei enke der